Lenger nede på denne sida finner du noen interessante produkter

Nyttige produkter - amerikanske nettbutikker

Noen betraktninger om fysikk

Noen kritiske bemerkninger om kvantemekanikken og københavner-interpretasjonen

En trekker ofte den konklusjonen av kvantemekanikkens formalisme eller av det berømte dobbeltspalteeksperimentet at en partikkel først får en definitiv posisjon og tilstand ved at en observerer, og at bølgeoppførselen opphører som følge av observasjon, hvilket kalles at bølgefunksjonen kollapser. Denne oppfatningen er gjerne formulert i forskjellige versjoner av den såkalte københavnerinterpretasjonen. Dette er tull og tøys og overtro.

Konklusjonen om at bølgeegenskapene opphører bare fordi en observerer, er tull og tøys og en grov overfortolkning. Sannheten er at før en kan observere, må en gjøre noe fysisk med partiklen slik at den mister spillerom eller direkte fanges inn og holdes fast. Så kan en observere.

Ved dobbeltspalteeksperimentet viser det seg at interferensmønsteret opphører hvis en gjør et arrangement slik at en kan observere hvilken spalte en partikkel går gjennom. Men for å gjøre dette, må en lage et arrangement som påvirker partikkelen slik at dens spillerom innskrenkes til en av spaltene.

Det verserer en video på youtube som ser veldig profesjonell og dypsindig ut og som fremsetter budskapet om at selve observasjonen får en partikkels interferensmønster til å opphøre. I videoen later en som en ser partikkelen med et øye eller kamera. Dette er imidlertid ikke mulig. For å observere må en for eksempel skyte en annen partikkel mot den første partikkelen, og får en blink, vet en hvor partikkelen er. Men dette treffet forstyrrer partikkelen slik at den ikke klarer å bruke to spalter.

En annen mulighet for observasjon er det hvis partikkelen er i en eksitert energitilstand og sender ut for eksempel et foton. Da kan en observere fotonet, og en vet derved hvilken spalte partikkelen gikk gjennom.

Men en må først fange inn fotonet, og gjør en det, vil en også indirekte gripe fatt i partikkelen som sendte ut fotonet. Det eksisterer nemlig en forbindelse mellom den opprinnelige partikkelen og fotonet den sendte ut. De er nemlig ikke helt adskilte legemer.

Igjen gjør en noe med partikkelen, nå via fotonet, og så kan en observere. Det er det en forut gjør med partikkelen som ødelegger interferensen. IKKE OBSERVASJONEN.

Om strengteori eller superstrengteori

Strengteorien forklarer de forskjellige partiklene som kvantiserte vibrasjonsmoduser i et slags unitært strengformet objekt. En slik streng kan være åpen i begge ender eller lukket som en ring.

Ifølge torien kan strenger som beveger seg gjennom tidrommet kan slike strenger som møter hverandre smelte sammen til nye mer energetiske og lengre strenger og splitte seg opp igjen til mindre.

Når dette skjer vil den nye tilstanden ha vibrasjonsmoduser og energier som sørger for at viktige bevaringslover som de for energi, spin og bevegelsesmoment bevares.

Og sp så forklarer den avstandskrefter med at strenger skilles ut fra en streng og forener seg med nye strenger de kommer borti og derved overfører energier og momenta.

Disse teoriene er kvantemekaniske teorier som sier at alt egentlig er mulig, men forskjellige hendelser har forskjellig sanssynlighet og bevaringslover må overholdes.

De mest avanserte av dem skal også være relativistisk korrekte.

Forat strengene skal ha nok vibrasjonsfrihetsgrader til å kunne forklare alt mulig, postuleres at rommet er flerdimensjonalt, men at strengene er skrumpet sammen i de fleste dimensjoner unntatt de 3 vi kan se rundt oss slik at utstrekningen er nok til å sikre vibrasjoner, men ikke nok til at de ellers observeres.

De mest avanserte konseptene

De mest avanserte av disse teoriene postulerer at dette elementære stoffet kan strekke seg ut langt i alle dimensjonene, hvis de har nok energi til det, men at de som opptrer som elementærpartikler er strengformede. Disse elementærobjektene kalles braner og den 2-dimmensjonale varianten strenger.

Teoriene postulerer derved at noe av energien i strengene sikrer en utstrekning i et visst antall dimensjoner og en annen del forårsaker vibrasjoner.

Disse teoriene (P og M-teorier) postulerer at universet selv er en kjempestor bran utstrakt i 3.dimensjoner i et superrom med mange flere dimensjoner og at øvrige strenger og braner er klebet til denne superbranen.

De postulerer at det også kan finnes mange slike storbraner, det vil si mange universer, i dette superrommet og at disse kan reagere med hverandre på forskjellig måte.

En del av nyere teori sier at Big Bang skjedde son følge av kollisjon mellon to slike branformede universer som sørget for en inskrumpning og deretter reekspansjon eller for en reorganisering av materien innenfor tilgjengelige dimensjoner, det vil si at materien tømtes fra noen dimensjoner og utpumpets pånytt i andre.

Noen kritiske bemerkninger om strengeterorier

Det litt ironiske ved strengteorien er at den implisitt har snikgjeninnført noe klassisk som den ikke forklarer.

Strengene/branene vibrerer etter teorien med bestemte frekvenser. Men vibrasjon forutsetter jo at det internt i strengene er en form for krefter som sørger for at strengene holder sammen, for vibrasjonene er jo en veksling mellom potensiell og kinetisk energi internt i strengene og en stadig gjentatt akselerasjon og retardasjon av interne deler i strengene.

Det kan godt være at strengteorien er riktig, men den gir ikke den ultimate forklaringen, men heller en beskrivelse av den submikroskopiske verdens anatomi.

For å få en dypere forklaring, må også de interne kreftene i branene/strengene forklares.

Og så må selve rommet eller superrommet forklares som en del av den totale materien.

Knut Holt

Noen kjemiske begreper

Om syrer og baser

Syre er et stoff hivis molekyler kan avgi protoner (H+ - ioner) til et annet stoff.

Base er et stoff hvis molekyler kan oppta protoner (H+ - ioner) fra et annet stoff.

Om red-oks-reaksjoner, oksydasjonsmidler og reduksjonsmidler

I en red-oks-reaksjon vil ett av de reagerende stoffer avgi elektroner til et annet.

Stoffet som avgir elektroner sies å være reduksjonsmiddel og sies derved å oksyderes.

Stoffet som får elektroner sies å være oksydasjonsmiddel og sies derved å reduseres.

Idet dette skjer brytes bindinger og nye dannes.

Om energifrigivelse ved kjemiske reaksjoner

Sluttproduktene i en red-oks-reaksjon og noen ganger i en syre-base-reaksjon har ofte mye mindre energi enn de opprinnelige substansene.

Denne energien går ikke tapt, men frigjøres som varme, eller ledes bort på annen måte, for eksempel ved å generere elektrisk strøm som i et batteri.

Hvis energifrigjørelsen er sterk, begynner stoffene å koke eller gløde fordi de oppvarmes sterkt. En kaller da reaksjonen en forbrenning.

Hvis sluttproduktene er i form av en glødende gass, opptrer det som i dagligtale kalles flamme.

Skjer energifrigivelsen veldig fort, kan sluttproduktene få høyt trykk og ekspandere raskt, noe som betegnes som eksplosjon.